Tett på med makro

Hva er makro?
Det er en spennende verden som åpner seg om vi tar med oss ei lupe eller et forstørrelsesglass inn i naturen. Det samme kan vi gjøre fotografisk. Da trenger vi optisk utrustning som  kan bringe oss nærmere enn normal optikk tillater. Det enkleste er selvfølgelig å bruke makrooptikk, dvs objektiver som tillater forstørrelse på 1:1 eller mere. Men dette kan fort bli en dyr fornøyelse, da du ofte vil oppdage behov for flere objektiver, i alle fall to, ett med vidvinkel (kort brennvidde) for å få kort avstand og mere av bakgrunnsmiljøet, og ett trangvinkel (lang brennvidde), for å få lengre avstand og begrense mengden informasjon fra bakgrunnsmiljøet. Om man har passende faste brennvidder fra før, kan det derfor være hensiktsmessig å benytte mellomringer eller belgutrustning. Mange forsøker seg med mellomring og zoomobjektiv. Dette har jeg ingen erfaring med, men optisk sett vil jeg tro at dette ikke er en optimal løsning. På samme måte som at kraftige vidvinkler ikke egner seg.

Dersom du benytter stativ, noe du blir avhengig av om lyset er dårlig og du ikke bruker blits, kan det være stor hjelp med en makrosleide. Da kan du til en viss grad flytte kameraet smidig frem og tilbake, til høyre eller venstre for å få hjelp til komposisjon og fokus.

Matematiske beregninger innefor makro
Med mellomring forstås at objektivet er innstilt på uendelig, eller om du vil, summen av mellomring og objektivets fokuseringsring. Med objektiver med intern fokusering (IF) er det ikke like enkelt å se, men med "gammeldags" ekstern fokusering ser du at objektivet blir lengre når du fokuserer på noe som er nært.

Avstanden mellom objektiv og motiv er "enkel" å beregne:
Summer kvadratet av brennvidden (f) med kvadratet av mellomringen (m), og divider dette på mellomringen, eller: (f^2+m^2)/m
Eks.:
100mm obj og 50mm mellomring:
(100^2+50^2)/50 = 12500/50 = 250mm=25cm
400mm obj og 50mm mellomring:
(400^2+50^2)/50 = 162500/50 = 3250mm=3,25m

Forstørrelsesgraden får du ved å dividere mellomringen på brennvidden:
Eks.:
100mm obj og 50mm mellomring:
50/100=0,5 => 1:2
400 mm objektiv og 50 mm mellomring:
50/400=0,125 => 1:8

Men, husk at du må kompensere for lystapet etterhvert som motivet forstørres mere. Det betyr at et objektiv med fast blender vil få variabel blender avhengig av innstilt brennvidde. En eksponeringsfaktor på 1 betyr uendret blender, 2 betyr ett blendertrinn, 4 betyr 2 blendertrinn, osv. Eksponeringsfaktoren beregnes slik:
kvadratet av summen av brennvidden mellomringen, divider på kvadratet av brennvidden. ((f+m)^2)/(f^2).
Eks.:
100mm obj og 50mm mellomring:
(100+50)^2/100^2=22500/10000=2,25
400mm obj og 50 mm mellomring:
(400+50)^2/400^2=202500/160000=1,265625

Lys og makro
Det enkleste og mest oversiktlige lyset for foto er det tilsetedeværende lyset. Da ser du skygger og detaljer som kommer med på bildet. Så også for makrofotografering.
Men, noen ganger vil blits ha sine store fortrinn, spesielt med flyktige motiv som insekter, eller blomster i vind. Men også om lyset er for svakt til frihåndsfotografering.
Den enkleste løsningen da er å bruke blitsen på kameraet, og plassere en diffuser rundt fronten av objektivet.
Dersom du setter lukkertiden til korteste synk-tid, vil du se at bakgrunnen blir svart. Det er fordi blitslyset er "for lant unna" sammenlignet med avstanden til hovedmotivet:

Selv benytter jeg Interfit STR111, og bøyer den litt fremover. (Denne er sammenleggbar.) Pass på at ikke lyset treffer frontlinsa på objektivet, da dette fort gir skjemmende reflekser. I stedet for en ferdig kjøpt, kan du benytte papir, matpapir eller silkepapir, matt plast o.l. Problemet med papir er selvfølgelig at det bøyer seg lett.