Synkroniseringstid er den korteste / raskeste lukkertiden som gjør at hele bildet mottar lys fra blitsen når den trigges. Dersom du velger en kortere lukkertid, vil det bli en svart kant i bildet, gjerne i underkant. Denne kanten blir større dess kortere lukkertid.
De fleste speilreflekskamera har en synkroniseringstid mellom 1/200 og 1/320 sekund som raskeste lukkertid. Med en automatisk blits på kameraet, vil kameraet hindre valg av kortere lukkertid enn synk-tid. Med manuell blits, derimot, er det fritt valg.En måte å omgå dette problemet, er å snu kameraet, slik at den mørke stripen kommer der hvor blitsen likevel ikke har noen betydning, f.eks. himmelen.
Kompaktkamera (eks. Canon Powershot G7/G9/G10/G11/G12) og eldre speilreflekskamera (Nikon D40/D50/D70) har derimot elektronisk lukker. Det betyr at jeg kan bruke så kort lukkertid som jeg måtte ønske. Men dersom blitsen lyser i 1/1000 sekund, og kameraet benytter 1/4000 sekund, så betyr det at 3/4 av blitslyset skjer etter at lukkeren har stengt for lyset. Med disse kameraene kan jeg få det mørkt som natten selv om sola skinner fra en skyfri himmel midt på dagen. Eller jeg kan benytte stor blender for å få liten dybdeskarphet. Til dette bildet er det benyttet Nikon D40, iso 200, f:1,8 og 1/4000 sek. Blitsen er en rimelig Vivitar 285HVs med egenmodifisert styrke 1/256. Dette tilsvarer et lysglimt på rundt 1/20000 sek. Overskyet dagslys kl 14.00.
Hovedregelen er:
blitslyset påvirkes bare av blenderen, ikke av lukkertiden.
Det bør nevnes at de mest avanserte kameramodellene har en egen funksjon kalt fast-sync. Blitsen må være tilpasset dette formålet, og dermed komme fra kameraprodusenten(?). Blitsen reduserer lysstyrken, men lyser over lenger tid. (Egentlig er lyset delt opp i mange, raske, korte lysglimt.) Den tennes i det lukkeren åpnes, og belyser dermed hele sensoren mens lukkerspalten beveger seg foran sensoren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar