Med blits og teleobjektiv

Så fikk jeg endelig tid til å teste kombinasjonen teleobjektiv med blits. Objektivet er min gamle Soligor 400 mm f:5,6 NAi, som jeg kjøpte tidlig på åtti-tallet. Ingen nymotens IS, OS eller VR, men med mulighet til TTL i kombinasjon med Nikon D-7000 (og bedre). Foran blitsen monterte jeg en Better Beamer Flash extender teleforsats. Objektivet var et rimelig alternativ en gang i tiden, men i dag vil vel de fleste synes at bildekvaliteten ikke holder mål, men for meg fungerer det godt nok til dokumentasjon, og kanskje et og annet "blinkskudd". Kanskje 70-200mm f:2,8 med 2x telekonverter gir bedre resultat? Det ligger i så fall mange tusenlapper frem i tid! Soligor'n har jeg allerede.

På Ringebufjellet hadde jeg noen gråværsdager som ble brukt både med stativ og foringsplass, eller ute i felt på frihånd.
Med stativ gjennom et åpent vindu i regnværet fanget jeg ei lavskrike:

Eller frihånds ute i felt:

Det er et yrende fugleliv på seteren, men de er nesten håpløse å få øye på der de sitter godt i skjul i skyggen inne blant greinene eller flyr mellom busker og kratt:

Fordelen med blits og tele er åpenbar:
Fugler inne i mørke skygger trer frem i lyset
Blitsen fryser raske bevegelser, slik som vingeslag
Blitsen åpner for lengre lukkertider, slik at ikke alt blir "svarte natta".
Med blits kan jeg balansere blitslyset mot bakgrunnsbelysningen, slik at bakgrunner ikke brenner helt ut.

Ulempen er
Blitsen har begrenset rekkevidde, men denne økes betraktelig med Better Beamer
Blitslyset gir lett skjemmende reflekser i øynene. Dette kan bedres med bruk av en blitsbrakettet eller med VAS (Voice Activated Stand = menneskelig assistent som holder blitsen.
Blitsen krever bruk av lengre lukkertid enn det som er ideelt med teleobjektiv, men samtidig er ofte det naturlige  lyset for svakt likevel for raskere lukkertid enn synkroniseringshastigheten. For min del var lukkertiden ofte så lang at jeg måtte øke ISO-følsomheten for å sikre ønsket bakgrunnsbelysning.