fredag 15. april 2011

Tilkobling av blits som ikke sitter på kameraet - strobisme

Strobist ble innført av David Hobby, og er et konstruert begrep som betegner fotografer som bruker blits som ikke sitter fast oppå kameraet. For å kunne benytte blitsen løs, må blitsen få beskjed fra kamera på en eller annen måte for å tennes (trigges).
En enkel kabel er den rimeligste løsningen. Kabelen har såkalt pc-kontakt (har ikke noe med datamaskiner å gjøre), men denne kontakten er ofte av dårlig kvalitet. Noen kamera trenger et lite adapter med kabelkontakt som settes i kameraets blitskontakt (hotshoe). Noen blitser trenger en tilsvarende overgang, også.
En dyrere merketilpasset kabel overfører alle funksjoner til blitsen. Ulempen er kabelen som ligger rundt som en snubletråd. En potensiell fare for dyrt blitsutstyr. Fordelen med kabel er at det ikke finner sted noen forsinkelse i trigging. Med Nikon D40, med elektronisk lukker, kan jeg derfor trigge blitsen med kamera innstilt på 1/4000 sek.
Merkespesifikk IR-utløser fra f.eks. Canon eller Nikon. De fungerer litt ulikt. De fleste kameramodellene fra Nikon (unntatt D40/40x/50/60/5000) kan benytte pop-up blitsen som trigger (command), mens Canon forutsetter kjøp av en egen IR-utløser. (Disse IR-utløserne er dyre.) Ulempen med IR-trigging, er nødvendigheten av fri sikt til blitsen, samt begrensninger i avstand og vinkel til kamera. I tillegg kan man bare benytte Nikons eller Canons egne (dyre) blitser. Fordelen er at man kan benytte kameraenes mulighet til "fast-sync".
Radiotriggere har fordelen av å kunne "gjemme" blitsen. Den kan stå hvorsomhelst, bare det er innenfor rekkevidde. (De nye, dyre løsningene fra Pocket-Wizard kan endatil overføre automatikk og TTL for Nikon og Canon.) De har en forsinkelse, som gjør at de ikke løser ut blitsen raskt nok ved lukkertider på rundt 1/1000 sekund. Men, dersom du benytter speilreflekskamera med lukker som flytter seg foran sensor-brikken (focalplane-shutter), så er ikke kameraet i stand til å benytte kortere lukkertid enn 1/250 i de fleste tilfelle.
Med radiotrigger kan du trygt benytte en gammel blits med høyere trigger-spenning, så nå er det bare å legge ut på loppemarkedvandring. Rimelige radiotriggere kan være litt ustabile og ha begrenset rekkevidde. Jeg har gjort en enkel modifisering av antenna i senderen, og dermed øker rekkevidden og påliteligheten betraktelig, fra 10m til over 30m. Prisen er rundt 20 dollar pr. enhet (sender eller mottaker). Disse er veldig greie for å komme i gang.
Dyrere radiotriggere er langt mere pålitelig, men koster deretter. Pris fra 70 dollar og oppover pr. enhet. Mange benytter triggere som egentlig er laget for studioblits, f.eks. Elinchrom. Det blir som for kabel, bare med den forskjell at triggeren settes der kabelen eller skulle vært koblet til. Pocket Wizard har kommet med en ny modell for Canon og Nikon som også overfører TTL-info, men de koster deretter! Selv benytter jeg CyberSync fra Paul C. Buff (AlienBee) med rekkevidde rundt 80 meter. (Hvem trenger det?)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar