fredag 15. april 2011

Valg av blits

Alt blitslys rekker langt, mer enn langt nok. Dette blir svært tydelig dersom du fotograferer ut i vintermørket, og det langt der fremme er et barn som leker i dress med refleksstriper. Men det som også blir tydelig, er at kameraet ikke klarer å fange opp lyset som treffer gjenstander ut over noen få meter fra blitsen. Det blir for svakt. For å bøte på dette, trengs enten kraftigere lysutstyr, eller flere av samme sorten.
Det kraftigste utstyret koster mest, enkelt og greit. Portable studioblitser gir mye mer lyseffekt enn en liten elektronblits. Men til gjengjeld veier det også mer - mye mer! (Og tar større plass.)
Små elektronblitser med blitssko til å feste på kamera har lav vekt, er langt rimeligere enn studiolamper, bruker rimelige oppladbare batterier og tilleggsutstyret tar mindre plass.
Det er en smakssak hvilken blits man velger, men det er enklest å bruke en liten blits som også har mulighet for manuell kontroll av styrken. Mange nyere blitser har ikke denne muligheten, men ved å gå litt opp i pris (over kr 1000 i Norge) har de fleste det. Dersom du har god erfaring med netthandel, er det mye brukbart fra $100 og oppover. Det dukker stadig opp noe nytt, og brukte SB24, SB26, SB28, SB80 blitser fra Nikon varer visstnok evig og er veldig populære.
Jeg benytter nesten utelukkende "gammeldagse" elektronblitser uten TTL, men med thyristor-automatikk, i tillegg til manuell styrkekontroll. Dess flere trinn styrken kan reguleres, dess bedre. Mangler muligheten for manuell kontroll, kan den jo benyttes med full styrke og heller sette gråfilter/ papir/ softboks/ paraply foran, eller flytte blitsen lenger vekk. Vivitar 285HVs (Nå Cactus 36) er enkle å modifisere, slik at styrken kan reguleres trinnløst fra 1/1 til 1/256 styrke. NB: Blitsen lades mye raskere når den benyttes på redusert effekt og med fulladete batterier!
Det er ikke mye her som viser at det er benyttet blits! Skyggene er tonet kraftig ut pga. av diffusert lys. En blits til venstre lyser gjennom en hvit paraply, en blits peker opp i taket, en blits til høyre lyser inn i en reflektor. I tillegg er en blits med rundspreder plassert i vinduet utenfor bildets høyre kant. 1/60 sek gjør at den lille lampa også slipper til med sitt lys. Blender 8.


Med de rimelige Cactus-triggerne er det et stabilitetsproblem med Canons blitser, men går man litt opp i pris på triggerne er det ikke noe problem.
Min erfaring med Cactus-triggerne og mine rimelige blitser, er at synkroniseringshastigheten avtar når blitsens batterier nærmer seg utladning. Det betyr at mottakernes forsinkelse er avhengig av spenningen i blitsens batterier. Problemet løses med ”ferske” batterier. Det betyr lite i mørke omgivelser, men man må være obs i sol- / dagslys ute. Likedan ser det ut som om det er et interferensproblem når mottakeren er nærmere enn ca. 1 meter fra fotografen.
Noen blitser har ikke uttak for blitskabel, men det er ikke noe problem å få kjøpt et lite adapter som settes i blitsskoen. (Flash Zebra har de fleste typer) Cactus-triggerne har kontakt for blitssko, men de fleste andre må benytte kabel. De benytter da som oftest en 3,5 mm miniphone kontakt. Denne er langt mer pålitelig enn pc, og den kan i tillegg kjøpes løst for å lage egne kabler.

1 kommentar:

  1. Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2009. I løpet av 2010 har jeg sett behovet for å oppgradere til SB900 og SB600. De rimelige blitsene går varme selv om de ikke trigges, noe som medførte funksjonsfeil under en større forestilling våren 2010. Batteriene var svært varme, og blitsene sluttet å virke. (Det skal legges til at de hadde stått på tomgang i nesten tre timer.)
    SB 600/900 og sikkert også den nye 700, slår av ladekretsen når kondensatoren er fulladet. Ettersom kondensatoren tappes, begynner SB-blitsene å lade opp igjen, og på den måten vedlikeholder ladingen. Batteriene varer lenger, og ingen varmgang i "tomgangssmodus".

    SvarSlett